Barneofring i Etiopia

Etiopia_03
Dette er Gubi, en jente fra Karo-stammen foran den mektige Omo-elven. Karostammen sluttet med barneofring i 2012.

Noe av det mest fantastiske med å reise er å komme tett innpå kulturer som er totalt forskjellig fra ens egen. Innen Europa er ikke ulikhetene så store, de begrenser seg til om barna dusjer etter gymmen eller ikke (i Norge ja, i sør-Europa nei). De handler om hva man har på brødskiva, eller om man i det hele tatt benytter seg av brødskiver i det daglige liv. Det er først utenfor Europa at de store kontrastene gjør seg gjeldende, men huff, sa jeg kontraster? Det er et fy-fy-ord blant reisejournalister. Et oppsamlingsbegrep man tyr til når man ikke klarer (eller har nok spalteplass) til å forklare  med virkelige ord hvordan ulikhetene tar form.

Dette er Teri fra Hamar-stammen. Her er det godkjent praksis at mannen slår konene sine, men dette ligger et stykke fremover i tid for Teri. Hun er ugift, noe man kan se fordi hun har barbert hodet.

Dette er Teri fra Hamar-stammen. Her er det godkjent praksis at mannen slår konene sine, men dette ligger et stykke fremover i tid for Teri. Hun er ugift, noe man kan se fordi hun har barbert hodet. Foto: Spencer Montero

I Etiopia slår forskjellene imot meg fra første sekund. Skjønt ikke meg, men mannen min, som er fotograf på konstant jakt etter de sterke portrettene. Men han er flink til å sende sms’er hjem, og det er jeg glad for. Det er jo også en måte å reise på. Stammekvinnene i Omo-dalen lever et annet liv enn mitt eget, blir jeg fortalt. Alt annet hadde egentlig overrasket meg, men tekstmeldingen hans setter meg ut. Han har møtt kvinner i Hamar-stammen  som forteller at de kan testes for fruktbarhet før en mann velger å gifte seg med dem. Blir hun gravid, er hun fruktbar. Men hva med barnet hun bærer, som er unnfanget utenfor ekteskap?

Et barns skjebne er skjøre greier om man er født i Omo-dalen.

Et barns skjebne er skjøre greier om man er født i Omo-dalen. Foto: Spencer Montero

Hamar-stammen kaller barn født utenfor ekteskap for ‘mingi’, noe som betyr at de har et element av urenhet over seg. Et slikt barn kan bringe tørke over landsbyen, eller forårsake død blant andre familiemedlemmer. Derfor er det fortsatt praksis den dag i dag at disse nyfødte babyene forlates i buskene for å dø. De får ingen melk av moren, og blir enten spist av villdyr eller tørket ut av sola. Tvillinger regnes også som mingi, og likeså barn som får tenner i overkjeven først. Noen av disse babyene ender livet sitt i den krokodilletette Omo-elva. Hva svarer man egentlig på en sånn sms?

Les mer om barneofringen i Omo-dalen her

 

 

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

2 kommentarer

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *