Utovermage på ferie?

Strålende solskinn, fargerike drinker og susende palmer. Er det sånn alle har det på ferie?

Sånn er det i hvertfall på Facebook. Ingen har en dårlig ferie i sosiale medier. Ingen sovner under parasollen og våkner med rynker i dobbelthaka og tidenes saltvannssveis. Ingen opplever tang på stranda eller en kjedelig time ved bassenget.

Vi prøver kanskje å fordekke skrytinga ved å si noe vittig som «j*vla til champagnemas på de franske kelnerne». Eller vi deler bilder av gradestokken og riktig gnikker det inn i Facen på de som sitter hjemme under fleecegenser og pledd, og ikke trenger vinkjøler for å holde hvitvinen kald.

Man skulle faktisk tro at vi alle var ansatte av reklameavdelingen i et reiseselskap, for markedsføringsverdien i bildene og innleggene våre er enorm! Vet du hvor lyst kollegaen din får til å reise til Mexico når hun ser bilder av din deilige ferie der? Veldig!

Sånn var det ikke da jeg var liten. Jeg har album fulle av folk med utovermage, avskallet neglelakk, svettedråper i panna og gud forby, en melonstein mellom tenna. I den analoge tidsalderen var vi ikke så opptatte av å se bra ut på bilder. Kameraet fikk ta oss som vi var, gjerne litt svettere og litt feitere enn vanlig. Vi hadde ikke innøvd poseringer, og de fleste bildene ble tatt nedenfra og opp mens man lå der på solsengen og trodde man så lekker ut med en drink i hånda. At vinkelen førte til Barbamamma-dimensjoner, hadde vi ikke peiling på. Bildene så vi jo ikke før langt utpå høsten, og mens vi lurte på hvorfor lårene så så store ut på bildene, syntes vi faktisk (i vinterblekhetens grelle lys) at vi så ganske ok ut allikevel. Vi var jo brune.

Jeg savner litt de bildene. De som forteller sannheten om et sted.