10 irriterende mennesker du møter på reise

Det er kanskje bare jeg som er sær, men det finnes noen typer mennesker jeg har utviklet allergi mot når jeg er på reise. Og nå mener jeg ikke de som står tett inntil bagasjebåndet for å hente kofferten, eller de som legger håndbagasjen sin på langs i hattehyllen.

1 – Pratmakeren

Det er hyggelig at folk slår av en prat, eller utveksler et smil og et par høflighetsfraser når man finner ut at man skal sitte ved siden av hverandre på flyet/toget/bussen. Men ti timer med «jeg og meg og mitt»fra en fremmed på en long haul flight utfordrer intimgrensene.

Løsning: Gå inn på flyet med høretelefoner i ørene. Smil hyggelig, og se an naboen før du innleder en samtale.

2 – Tuk-tuk sjåfører

Jeg mistenker tuk-tuk sjåfører for å se på enhver kjøretur som en betydelig større inntektskilde enn avstanden tilsier. Kan de ikke bare for EN gangs skyld foreslå en rimelig pris for turen, uten å legge på ekstra turisttillegg?

Løsning: Avtal pris FØR du setter deg inn. Skriv det gjerne ned på et papir, så slipper du å måtte argumentere når de sier at de ikke sa «seventeen» men «seventy».

3 – Kø-snikeren

Kø-snikeren er kanskje den jeg er aller mest allergisk mot. Han som hopper inn i innsjekkingskøen fra siden, og hun som plutselig dukker opp foran deg i køen, selv om hun sto bakerst for et par sekunder siden. Grrr.

Løsning: Si ifra! Høyt! Kø-snikeren vet at han/hun har sneket selv om de later som om de ikke vet det, så når du sier i fra finner de som regel tilbake til sin opprinnelige plass i køen.

4 – Papparazzi-fotografen

Har du vært i India vet du hva jeg snakker om. Indere elsker å ta bilder med europeere, og spør ofte om å få ta bilder med deg. Men noen ganger stiller de seg tilfeldig opp ved siden av deg (eller foran deg hvis du ligger og soler deg i bikini), og lar kompisen ta bilde.

Løsning: Selv om det er irriterende etter en stund, så er det også litt komisk. Denne lar jeg skli med et smil.

5 – Korrupte autoritetsfigurer

Du vet, politimannen som stopper deg fordi han ser at du er turist og synes du bør legge igjen en porsjon av reisebudsjettet i lomma hans. Jeg har møtt dem i blant annet Uganda og India, og synes det er like ubehagelig hver gang. Skal man betale seg ut av en kinkig situasjon, og risikere å gjøre vondt verre? Bestikkelser er ulovlig de fleste steder.

Løsning: Si at du vil snakke med sjefen hans, og at du vil ha «boten» skriftlig.

6 – Guiden som digger sin egen stemme

Som reisejournalist har jeg blitt utsatt for mer enn en håndfull guider opp gjennom, og selv om noen er særdeles dyktige i jobben sin, så finnes det mange som har utviklet en sær personlighet av å bo i utlandet (ofte alene) over lengre tid. Jeg husker med gru en svensk guide på Tenerife som hadde lagt seg til et så høyt stemmeleie at hun ikke trengte mikrofon. Samme volum utenfor og inne i bussen. Slitsomt. En annen svensk guide i Mexico forsto ikke at det var greit med litt pauser innimellom all pratingen. Hun hadde tatt master i urbefolkningsstudier, og formidlet hele studiet på EN busstur. Gjesp. Også er det de guidene som er så vant til å si alt de har på hjertet på minst tre språk at de høres ut som en robot når de snakker. Spørsmål har de ikke tid til å svare på.

Løsning: Dytt høretelefoner i ørene, i et håp om at de tar hintet.

7 – Gruppene som tar over

Du har sikkert sett dem: De som reiser i store grupper og som tramper i vei som om planeten var et dekket bord kun de var inviterte til. De tar ingen hensyn til at du kanskje vil gå forbi, og beveger seg som om de hadde skylapper festet til ansiktet.

Løsning: Hvis du ser dem komme, så sørg for å gå i motsatt retning. Fort.

8 – Den uhøflige

Jeg forundres stadig vekk over hvor uhøflige enkelte landsmenn er når de er på besøk i andre kulturer. Stikkordet her er på besøk. Det betyr at vi må si thank you, please, do you mind og excuse me. Vi kan gjerne slenge på et «sir» eller «madam» også. Hovmod fordi man har et norsk pass i lomma er aldri kledelig. Aldri.

Løsning: Dra dit det ikke er så mange andre nordmenn.

9 – Den som «gjør» steder

Det gir status å reise, og mange er opptatt av å se flest mulig steder sånn at de kan krysse dem fra lista. Engelsktalende sier ofte at de har gjort steder fremfor å oppleve eller besøke steder. Det er en talemåte jeg har lite sans for. Man blir ikke ferdig med et sted, noe verbet «done» impliserer, selv om man har vært der én gang.

Løsning: Unngå de største cruiseskipene der passasjerene stadig vekk refererer til at de har gjort Middelhavet, Karibia og andre destinasjoner.

10 – Reisebloggeren

Jeg faller inn under denne kategorien selv, men jeg skjønner godt at vi som lever av å reise kan være irriterende for andre. Vi er forutsigbare og visuelle, og få steder har jeg merket reisebloggernes avtrykk tydeligere enn i Chefchaouen. Det er en særdeles vakker by, og alle bloggerne, instagrammerne og youtuberne lette etter de aller vakreste fasadene for å ta bilder av seg selv. Navlebeskuende, javisst!

Løsning: If you can’t beat them, join them!