Strikkepinner på flyet
For noen av oss er dette et spørsmål av eksistensiell betydning: er det lov til å ha med seg strikkepinner i flyet? Svaret er mest «ja» og litt «både-og».
For noen av oss er dette et spørsmål av eksistensiell betydning: er det lov til å ha med seg strikkepinner i flyet? Svaret er mest «ja» og litt «både-og».
I følge den megakjente strikkeduoen Arne & Carlos er strikking «håndarbeidets heroin», hvilket i mer edruelig ordelag kan tolkes til «kraftig avhengighetsdannende». Det fikk jeg til fulle kjenne på den morgenen i 2013 jeg sjekket inn på flyplassen i Lisboa.
Etter at den romslige håndvesken hadde rullet seg gjennom screeningen, ble den bryskt stanset av en kvinnelig securityansatt. Hun rev strikketøyet opp av vesken og rakte det mot meg: «Vet du ikke at det er forbudt med strikkepinner på flyet?».
Jeg ristet på hodet og fortalte at jeg i årevis hadde strikket meg gjennom luften. At jeg som journalist reiser oftere enn mange, og at det medbrakte strikketøyet aldri tidligere hadde voldet meg bry.
Men damen var urokkelig. Resolutt trakk hun rundpinnen ut av den halvferdige genserbolen som var ment å bli en del av sensommergarderoben. At garnet var av lin, og ikke så veldig mye tykkere enn sytråd, gjorde ikke svien mindre da rundt 300 ørsmå masker kunne rakne i fritt fall.
Fire fine feriedager i byen som er en av mine favoritthovedsteder, fikk en flau finale. Ikke ble jeg trøstet av mitt reisefølge heller. På flyturen hjem fikk uroen som strikkingen normalt døyver, fri flyt.
Tone tok også strikketøyet sitt med til Amalfikysten – I Ibsens fotspor
Siden denne reisen har jeg for hver flytur måttet spørre meg selv om hvordan det er mulig at en strikkepinne i tykkelse 2 ½ kan bli låst ned i bøtta for potensielle terrorvåpen? Strikkepinner kan i virkeligheten ikke volde større skade enn en BIC-penn.
Jeg har kommet frem til at svaret i hvert fall er todelt. Først og fremst har det sammenheng med panikken etter angrepet på tvillingtårene i New York i 2001. Fra da av er alle flypassasjerer over hele verden blitt behandlet som potensielle forbrytere. Fredsommelige strikkere inkludert.
En kort periode var strikkepinner som håndbagasje forbudt i USA, men dette ble i følge Transportation Security Administration opphevet etter kort tid.
Som generell regel gjelder dette også for resten av verden, men praksis kan variere fra flyplass til flyplass – og fra flyselskap til flyselskap. I Lisboa sjekket jeg inn både i 2014 og 2015, med strikketøy og uten problemer.
Andre del av det todelte svaret er derfor vilkårlighet. Jeg innbiller meg at akkurat «min dame» i Lisboa rett og slett hadde en dårlig start på dagen, og fikk utløp for egen frustrasjon ved blant annet å nappe til seg strikketøy i sikkerhetskontrollen.
På Avinors hjemmesider er strikkepinner ikke inkludert på listen over gjenstander som «anses å kunne benyttes som våpen», noe kommunikasjonsjef Kristian Løksa kan bekrefte:
– På alle våre lufthavner går det fint å ta med seg strikkepinner gjennom sikkerhetskontrollen. Vi vet at passasjerer har ulike opplevelser på lufthavner rundt om i verden. Det kan dessverre ikke vi gjøre så mye med, men dersom man ikke får dem gjennom sikkerhetskontrollen i utlandet, kan det sendes som innsjekket bagasje.
Ifølge strikkemagasinet.side2.no/ er strikkepinner ikke omfattet av EUs felles regelverk for hvilke gjenstander man ikke kan ta med gjennom sikkerhetssjekken. Det er derfor opp til den enkelte flyplass hvordan de forholder seg til dette.
Noen flyplasser tillater alle typer strikkepinner, mens andre bare slipper gjennom pinner av tre og plast. Og noen flyplasser har forbud mot strikkepinner i håndbagasjen. Informasjon om dette finnes ofte på flyplassens hjemmeside. Strikkebloggere på nettet kan derimot fortelle at de offisielle reglene ikke alltid gjelder i praksis. Det beste rådet er at du prøver deg frem og opptrer høflig, både på egne og pinnenes vegne.
I hele Norden kan du trygt reise med strikketøy i håndbagasjen. Selv har jeg strikket meg gjennom luften over store deler av verden, inkludert USA, Nord-Afrika og Den fjerne Østen. Etter hendelsen i Lisboa er jeg blitt stanset og fratatt pinner én eneste gang: på vei ut av Riga høsten 2014.
Erfaring – og planlegging – har lært oss strikkeavhengige hvordan ikke å provosere sikkerhetskontrollen med pinnene våre:
2 Kommentarer
Man kan dessverre miste pinnene overalt. T.o.m i Norge. Vet om flere som har mistet pinnene, bl.a i Oslo og Trondheim. Selv om både flyselskap og flyplass i utgangspunktet tillater pinner, er avgjørelsen opp til kontrolløren man treffer, og hva denne anser som «farlig». Går heldigvis stort sett greit, men sikre kan vi aldri være
Hei Aina, det er trist å høre. Men sånn er vel livet – man møter hyggelige og mindre hyggelige mennesker overalt.