Slik får du råd til drømmereisen
Vil du ha muligheten til å reise jorden rundt, må du ta noen valg i hverdagen, og underveis. Velger du riktig, kan du ende opp med et rikere liv, og et lager med anekdoter! Her er triksene mine.
Vil du ha muligheten til å reise jorden rundt, må du ta noen valg i hverdagen, og underveis. Velger du riktig, kan du ende opp med et rikere liv, og et lager med anekdoter! Her er triksene mine.
Vi som reiser mye har også oppdaget det Nordbø skriver, at den beste maten ofte kommer fra de enkleste kjøkkener. Omgivelsene påvirker jo endel også, og da ruler et grillspyd med tærne i sand, eller en brødblings med tærne i skistøvler.
Men, til poenget; Hvordan får man råd til å reise så mye som man drømmer om? Vel, du kan jo begynne med kjøkkenet da? MÅ du ha utstyr til femsifrede beløp?
Så kan du titte i klesskapet, og begynne å legge sammen turer som henger tett i tett, lik en skog av håpløse impulskjøp.
Og hva med garasjen? Har du bruk for hestekrefter som kan kjøre kjerra fra 0 til 300 på ti sekunder i ditt grisgrendte strøk med gruslagte svinger, lappeteppeasfalt og KJØR PENT, BARN LEKER? Du vet du kan skaffe deg bil OG kamelsafari til samme pris?
I år har jeg gitt ut en bok som heter RIK- personlig økonomi for et godt liv. Skrevet for meg selv, ungene mine, og for deg som lurer på hvordan i huleste jeg har råd til å farte alpene rundt den ene måneden, for deretter å uttale meg lommekjent om de greske øyer, London og Dubai.
Jeg har riktignok reist på noen presseturer, der statlige turistkontorer har dekket alt fra A til Å. Noe jeg forøvrig ikke har dårlig samvittighet for, da de ikke har kommersielle bindinger, slik at jeg står fritt frem til å slakte både hotellet, middagen og flyselskapet de spanderer. Fordelen er at de stiller med akademisk utdannede kultur-, historie- og samfunnsvitere, skiguider og vinkjennere som gir meg innsikt jeg ellers bare kunne drømt om.
Når jeg siden drar på egenbetalte reiser, som til Chamonix, Naxos og Nice, så har jeg erfaringsgrunnlag til å skille skitt fra kanel. Jeg har da også lært hvordan jeg kan få mest mulig ut av minst mulig.
Med mindre du har råd til begge deler, må du ta et valg. Det sies at italienere flest bor heller trangt for å kunne kle seg lekkert. Noen prioriterer å svi store lapper på et par ski, andre på en håndveske. Hva du velger sier mye om hvilken livsstil du identifiserer deg med. Vil du bli en globetrotter, må du derfor være en globetrotter i hverdagsvalgene dine også.
Det finnes uttrykk som heter Bad Hair Day og genserkrise. Det har jeg ofte, fordi frisøren min ser meg altfor sjeldent, og jeg er en elendig kunde i diverse butikker. Finn.no er jeg derimot ofte hos. Vintage er min stil, pluss lagersalg og arvegods fra shoppingkåte venninner. Dessuten er jeg lykkeligst når fjonene er skjult under en skihjelm, skilue, saltvann eller en fjong solhatt. Treningssentre har jeg ikke bruk for, da jeg bruker bein og armer høyt og lavt, også kalt friluftsliv, i alt fra alper til norske fjorder, skoger og ørkener.
Matbudsjettet får hjelp av hjembakst og husmannskost til en brøkdel av matkjedenes lokkemat. Parmesanen og olivenoljen er innkjøpt der de kommer fra. En krone her, og en krone der.
Spar reisepenger på matbudsjettet: SLIK HINDRER VI MATKASTING
Dessuten har jeg ikke en hytte på fjellet, jeg har 500. Medlemskap i DNT er mye billigere enn å betjene to polske håndverkere, en lokal scooterfyr pluss innkjøp av dun, ull, lin og skinn fra Cottage Chic eller hva de nå heter, alle interiørbutikkene som vokser seg store og fete med nordmenns 70 interiørmilliarder i året.
Jeg kjenner folk som bruker minst dobbelt så mye som meg på tur. De MÅ bo cirka 5-stjerners, ha romslig leiebil, den dyreste drinken og det flotteste på restaurantmenyen.
Ta denne stranden her for eksempel. Hva skal du med svømmebasseng rett bak?
VIBEKE: Pengelens på reise gjennom Europa
Selv er jeg såre fornøyd med lokal sjarme, lokale spesialiteter (de er nesten alltid delirisk gode), lokal vin (for eksempel libanesisk fremfor fransk i Dubai), vertshus med sjel (det kan være så mangt…), AirBnB-kupp og enkle B&Bs. OK, det hender jeg banner over valget, men så har jeg i det minste en anekdote på lager, når banningen har gått over til tragikomisk gull.
Luksushoteller besøker jeg ofte, for å kjenne på litt glamour. Tro det eller ei, jeg elsker lekker arkitektur der jeg kan lufte skyhøye hæler! Men sove der? Spise der? Jeg satt en gang på første klasse med FinnAir til Japan. Tross all verdens komfort til en formue (jeg betalte ikke selv), sov jeg ikke et sekund. Det var jo så mye digg mat og champis, filmer og stash som måtte fortæres og oppleves! De tre neste døgnene i Japan forsvant i en zombietilstand av tretthet, som jeg forsøkte å overvinne med en overdose dobbeltespressoer fra Starbucks. 7 stjernershotellet Burj Al Arab i Dubai koster fra 16,- kroner minuttet… Jeg hadde blitt superstressa!
Hva angår dyre restauranter: På Bali fant jeg den samme Green Chicken Thai Curry med et par hundre meters avstand, til henholdsvis 260,- og 26,- kr. Den ene servert i luksuriøse, men akk så sterile, omgivelser på Four Seasons Sayan Resort. Den andre i en enkel warung (gatekjøkken), med jordgulv og nok folklore til å underholde mer enn Slik lever dei der på TV.
Man får et rikt indre liv av å reise. Jo mer du reiser, jo mindre materiell luksus trenger du.
God tur!
VIL DU VITE TRIKSENE MINE TIL Å FÅ EN BILLIG REISE?
HER ER UTDRAG FRA BOKEN MIN RIK: