Set-jetting: I Bridget Jones’ fotspor

Reisetrenden kalles set-jetting, og kort fortalt betyr det at man reiser i fotsporene til kjente filmer og TV-serier. Det er akkurat det jeg har gjort i England.
«Hi, I’m Fiona and I’m going to show you where Bridget Jones lived her best life», sier guiden fra Brit Movie Tours. Jeg er frelst fra første sekund. Fiona er kunnskapsrik og mestrer formidlingskunsten. Kanskje ikke så rart – hun har en skuespillerutdannelse under beltet. For én gangs skyld er det ikke kjedelig med guide!
Vi fyker rundt i Londons gater på set-jetting i nesten to timer, og ved hvert stopp gjenopplever vi scener fra Bridget Jones-filmene. Bridget har vært som en filmatisk storesøster for meg opp gjennom årene – kanskje for deg også? Før Englandsturen har jeg unnet meg et gjensyn med de tre første filmene + at jeg har gått på kino for å se «Mad about the Boy», som er den siste filmen i serien. Den siste Bridget Jones-filmen noensinne. Visste du forresten at Bridget Jones startet som en avisspalte, ført i pennen av journalisten Helen Fielding? Så ble det bøker basert på spalten – selveste starten på chick lit-sjangeren. Og så kom filmene vi alle kjenner.
Husker du da Bridget inviterte vennene sine hjem på middag? Planen var å diske opp med en purre- og potetsuppe til forrett, men da hun bandt urtene sammen med en blå plastikkhyssing, ble hele suppa blå! I dagens London ligger restauranten Khao Bird i det som faktisk var Bridgets leilighet i filmen (den ligger over puben The Globe Tavern i Borough Market). SÅ verdt et besøk! På menyen finner du en deilig blå suppe-cocktail laget på vodka, kokos og lime. Jeg slurper og søler og gjør mest sannsynlig Bridget Jones stolt. Maten er fra nord-Thailand, og som vegetarianer er det ikke det største utvalget, men de kjøttetende blant oss nyter sticky ribs og lammekjøtt med pommes frites.
Jeg husker fortsatt hvor befriende det var å bli kjent med Bridget Jones i den første filmen. Endelig dukket det opp en kvinne på skjermen som var klønete og uperfekt, sjarmerende og brutalt ærlig. Det var lett å kjenne seg igjen i hennes famlende søken etter å finne kjærligheten, stable en karriere på beina og ikke minst, forsøke å slanke seg et par kilo. Bridget gikk langt for å sikre sin selvstendighet i en tid der kvinner fortsatt møtte sosialt press til å være både suksessrike og tiltrekkende, men aldri for krevende eller ekte. Da filmen kom ut i 2001, ble tretti også regnet som den gylne aldersgrensen for når man burde være gift og ha barn. Bridget brøt med samfunnsnormene, og mange kunne kjenne seg igjen.
Vi set-jetter ut av London, og stopper i den knøttlille landsbyen Snowshill. Det var her Bridgets foreldre bodde, og altså stedet der den ikonisk, kleine julefesten fant sted. Her overhører hun at Mark kaller henne en verbalt inkontinent peppermøy som røyker som en skorstein, drikker som en fisk og kler seg som moren sin.
Turen vår gikk videre til Bath, der vi gikk i sporene til Netflix-suksessen Bridgerton, og til Gloucester-katedralen der korridorscenene i Harry Potter ble spilt inn.
>> Les også: Rye – en vakker dagstur fra London
______________________________________________
Til info: Jeg var invitert på pressetur med Det Britiske Turistkontoret. Det betyr at de dekker reise og opphold, og at jeg omtaler reisen i form av artikler og annet innhold. Det er ikke lagt føringer for hva jeg skal mene om reisen, og meningene mine kan aldri kjøpes. Du kan stole på at alt du leser på Borte Best er 100% ærlig.