Min sommer

Sommeren 2017: Om fugleunger som forlater redet og et hav av tid.

Sommeren er på hell. Eller den er vel egentlig mer enn det. Det er like før den siste bikinien skal skylles saltfri og den siste vannmelonen skal deles med søskenpresisjon. Det er ett år til neste gang, og som alltid, er det litt vemodig å tenke på at nå går vi inn i støvlettenes og skjerfenes tid. I denne ånden skal jeg dele noen av sommerens høydepunkt med dere, for de er kanskje ikke helt som dere tror.

Sommer = Hjemme best

Mange tror at sommeren er den tiden jeg reiser mest. Det er jo det som er normen, med fellesferie, feriepenger og solgaranti. For meg er det motsatt. Sommeren er den tiden på året hvor jeg reiser aller minst. Spør du meg om sommeren, er jeg til og med tilbøyelig til å innrømme at borte ikke nødvendigvis er best. Enkelt for meg å si som bor i Spania med Middelhavet fem minutter unna, men tro ikke at jeg er på stranden hver dag.

Det er nemlig lite som slår late dager hjemme, med morgenkaffen på terrassen og sene solnedgangskvelder med iberiasvin og lubne hvitløksreker på grillen. Sommeren er heller ikke komplett uten at en og annen fugleunge havner i vår pleie. Og alle som har fostret opp en fugleunge som ikke kan fly vet at det siste man kan gjøre er å dra på ferie! Særlig når man har to katter luskende rundt i huset, som synes det lille vesenet i bur er enda mer interessant enn våtmat på boks.

Vårt sommerprosjekt – som overlevde!

Ludo og sommer-mamma

Sommerferie for meg er kvalitetstid med familien, og særlig barna. Det gjelder å nyte godt av dem nå, for om få år er det ikke sikkert de gidder å henge med meg i ferien. Jeg leste et sted at det er sannsynlig at man har mellom ti og femten lengre reiser med barna sine, før de flyr avsted på egne eventyr. Jeg vet at vi er farlig nær denne smertegrensen. Nå er det snart mine fugleunger som skal ut av redet. Derfor bruker vi sommerferien til å henge sammen, på deres premisser. Vi har hatt tidenes ludomesterskap som strakk seg over flere dager. Jeg har hylt i fortvilelse når jeg har tapt, og knegget overdrevent fornøyd når jeg har vunnet.

Barna har blitt minnet på en annen side av meg, ludosiden – den lekende siden – som drukner i hverdagen. Vi har hatt Julia Roberts-filmmaraton, og de har ledd av moren sin som alltid må felle en tåre eller to. Vi har stått brennmanet-vakt for hverandre, og kjent på følelsen av absolutt tillitt. Allikevel er det ikke til å stikke under en stol: Sommeren 2017 vil alltid være den sommeren hvor jeg ble den laveste i familien. I løpet av feriemånedene har barna vokst meg over hodet, og selvom det bare er snakk om nokså abstrakte centimeter, så kjenner jeg de centimeterne langt inn i ryggmargen.

Nettopp derfor har sommeren handlet om å skape minner. Fine stunder, intense søskenkrangler, lange bilturer, diffuse leggetider, intern humor som ingen andre enn oss forstår og et hav av tid. Mitt favoritthav!

spansk mat
2017 – sommeren da begge barna vokste meg over hodet!

 

Vibeke Montero

Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]

Tags from the story
, ,
Mer fra Vibeke Montero

Vandre med løver på Mauritius

Hva får en løve til å vandre passivt side om side med...
Les Mer