Latterkrampe på reisen
Selfiestenger, kinesere som sniker i køen og voksne menn innsmurt med gjørme gir meg latterkrampe.
Selfiestenger, kinesere som sniker i køen og voksne menn innsmurt med gjørme gir meg latterkrampe.
Det er gøy å reise! Og her er fem av de tingene jeg morer meg aller mest over. Hvem kan se dette og unngå latterkrampe?
Jeg har selv stått og slikket på Pisatårnet (på hundremeters avstand), så her bør jeg ligge lavt i terrenget. Allikevel er det noe hysterisk morsomt med å observere turister i fri utfoldelse. Som denne mannen ved Dødehavet, som virkelig har klint seg godt inn med gjørme, eh leire.
Første gang jeg så en selfiestang i aksjon ble jeg skikkelig flau på vedkommendes vegne. Aldri meg, tenkte jeg. Også begynte jeg å blogge, og vips, så må jeg sniklåne datterens stang innimellom.
Jada, jeg skjønner at man skal ha på seg redningsvest på båt. Men når båten legger til på grunna utenfor en idyllisk thailandsk øy, er det da nødvendig å strekke en line inn mot land, sånn at folk ikke mister flokken? Neppe!
Jeg får meg alltid en god latter av skilt som dette, og synes samtidig det er noe merkelig befriende i å bli instruert av en ukjent autoritet på skikkelig snublende grammatikk.
Jeg håper det ikke bare er meg som synes det er hysterisk morsomt med menyer som er skrevet i beste mening, men i en så mangelfull språkdrakt at den innbyr til misforståelser. I Vietnam bestilte vi noe som var beskrevet som «pork on the side». Andre ting på menyen var «four treasure frog» og «young ass meat», så vi var åpne for det meste. Så kom kelneren og satte seg ned ved siden av bordet vårt, med en liten bordgrill. Der ble han sittende og grille i halvannen time, og etterhvert gikk det opp for oss at det var dette som var «pork on the side».
hilsen Vibeke som aldri ser latterlig ut på reise, eller?