La Gondoliera
BRAVA GONDOLIERA! Etter tusen år med maskulin dominans på Venezias kanaler, velger jeg meg en gondolferd med byens første kvinnelige gondoliera.
Skvulp, skvulp, plask, plask. Det øsregner i Venezia, men jeg bryr meg ikke. Uansett vær, så tar hun seg bra ut, byen i mitt hjerte. Brått og uforutsett lyder tre støt fra høyvannsalarmen. Rundt oss på restauranten Il Cantinone Stoico (adresse: Fondamente Bragadin ved Rio San Vio) legger middagsgjestene fra seg bestikket. Klirr, klirr, pip, pip. Det summer i sms’er, og mange ber om regningen selvom de ikke er ferdige å spise. Venezia om vinteren er uforutsigbar. Tre støt betyr at vannet vil stige med 1,30 meter. Det er mye, og vil si at mange må bolte igjen husene sine og heise eiendeler opp i høyden. Båter må flyttes og fortøyes på nye brygger.
Jeg spiser middag med byens første kvinnelige gondolfører, opprinnelig et intervjuobjekt, nå en god venn. Foreløpig trenger hun ikke bekymre seg for gondolen Pegasus som ligger trygt inntil høyvannet stiger til 1,44 meter. Restauranteieren løper ut, kaster et bekymret blikk på den stigende kanalen og stikker fingeren i været for å sjekke Siroccovinden. Han kommer inn igjen, og går rett bort til bordet vårt.
– Hva tror du? Kommer det til å fortsette å stige? Ingen kjenner lagunens lynne bedre enn gondolførerne, og det er ingen hemmelighet at Alexandra Hai er en av de aller beste.
– Smertegrensen din ligger vel på 1,18 meter? tipper hun. Han nikker bekreftende.
– Da ville jeg ha stengt klokka halv elleve, sier hun bestemt.
La Gondoliera – kanalenes dronning
Det burde allerede ha vært en film. For i tusen år har gutta hatt monopol på gondolyrket helt til Alexandra dukket opp i 1996, og ble lei av å gå langs kanalene. Hun ville la seg frakte av vannet. I 1997 oppfordret gondolforeningens leder henne til å ta opp gondolyrket. Han ble avsatt av medlemmene i protest. De ønsket seg ikke en kvinne blant dem, og valgte konservative Roberto Luppi som ny president. Siden den gang har Alexandra gått opp til gondolførerprøven tre ganger, men har blitt sabotert av gondolforeningen.
De to første gangene tok hun foreningen til retten for å ha sabotert henne, og fikk medhold begge gangene. Den tredje gangen var hun allerede en kjent karakter i Venezia. Hun ble jevnlig utsatt for trakassering, og gondolen hennes ble vandalisert flere ganger. Heller ikke hos Venezias kvinner fant hun solidaritet. ‘Reis tilbake dit du kom fra’, ‘kom deg tilbake til kjøkkenet’ og andre nedlatende meldinger haglet. Ofte mens hun navigerte på kanalene med betalende kunder ombord. Stemningen i byen var forsiktig sagt presset. Under eksamen tok nervene overhånd, og hun støtte borti en parkert båt. Hun vedkjenner at de derfor hadde en gyldig grunn til å stryke henne til tross for at båten kun fikk en liten skramme i lakken.
Siden den gang har Alexandra prydet avisforsider verden over, og mediegiganter som National Geographic og New York Times har for lengst fattet interesse for gondolieraens kamp mot fordommene. En ekte kjerring mot strømmen. Men i Norge?
– Vi ønsker ikke å publisere denne saken, for vi skriver helst om norske kvinner, er tilbakemeldingen jeg har fått når jeg har pitchet ideen til norske magasiner. Ingen av redaksjonene synes dette er materiale de vil vie et par sider til. Jeg klør meg i hodet, og er uendelig glad for at nå kan jeg være min egen redaktør her på Bortebra, og dermed dele Alexandras modige kamp med dere. Kjære lesere, tro meg, ingen Veneziaopplevelse er vakrere enn en gondolferd ombord i Pegasus. Og jeg er ikke alene om å synes det. Den franske skuespillerinnen Juliette Binoche og dronning Beatrix av Holland er bare to av kjendisene som også har latt seg forføre av Alexandras Venezia.
Bestill gondoltur med Alexandra her, og hils fra meg!
