En hestekraft gjennom Irland

Ikke så mye vroom. Mer kloppetiklopp. Og en småpikedrøm bragt til live. 

– Go on! sier Mattis

– Good boy! roper Siena

– Slow down, prøver jeg.

Stakkars Henry. Han har blitt utdelt som vår hest i en uke, og skal dra oss og den røde kjerra gjennom et latterlig vakkert, irrgrønt landskap.

Vi skal reise på gypsyvis. Sove i kjerra med harde benker som senger, et par gassbluss å koke kaffe på og en kjølebag som eneste mulighet til å holde maten (og hvitvinen) kald. I tillegg er det et eksperiment. Mattis og Siena skal overleve uten skjermer i en uke. Ingen TV, ingen mobil, inget nettbrett.

På landeveiskjøret

Jeg skal røpe hvordan det går. Alt annet hadde vært ubarmhjertig, for alle vet hvordan duppedittene har erobret en hel generasjon. – Jeg vil heller ha Henry enn en ipad, konstanterer Mattis etter to dager på landeveiskjøret. Og det sier ikke så rent lite. Han har spart til egen ipad i nesten ett år, og nå vil han heller bruke sparepengene på å få med seg den irske bryggerihesten hjem. Tårene triller sårt nedover barnas kinn når de tar farvel, og jeg hører mitt egne halvhjertede forsøk på å være diplomatisk når jeg forklarer at vi ikke kan bo i en kjerre for resten av livet. – Hvorfor ikke, mamma? Eneste grunnen jeg kan komme på er at fem m² er litt i minste laget for en familie på fire.

Femhundre kilos kattunge

Det jeg ikke hadde forventet var at jeg selv skulle føle på småpikedrømmen om egen hest. Aller helst snille, trygge, kule, stødige Henry så klart. Han frakter oss gjennom trange, overgrodde veistrekk der traktorer fullastede med høy dundrer forbi. Han står tålmodig utenfor puben og venter på oss mens vi spiser lunsj. Han vrinsker fornøyd når han kjenner igjen jordene der vi overnatter. Og når han får av seg det svette seletøyet etter endt dag på veien, ruller han seg som en kattunge i gresset. Han er rett og slett femhundre kilo med hjertevarme.

Idiotsikre hester

– 70% av gjestene våre har ingen tidligere erfaring med hest, forklarer Neasa Clissmann. Og nettopp derfor sørger hun for at hestene som brukes er fullstendig trafikksikre. De kan også rutene utenat, så det er omtrent som å kjøre på autopilot, bortsett fra at man faktisk beveger seg i trafikken og må ta høyde for at hestene ikke kan trafikkregler. Det skulle bare mangle.

Etter noen dager på veien begynner vi å føle oss drevne. Vi renser høver og fôrer. Seletøyet smetter på om morningen, og Mattis har blitt ekspert på å vinke biler forbi. På veien finner vi markjordbær som vi rører til syltetøy, og begge barna legger sjela si i å spikke perfekte spyd til pølsene og marshmallowsene vi griller om kvelden. I oppoverbakker hopper vi av for å lette på Henrys byrde. Men det er mer i sympati enn av nødvendighet. De svulmende musklene under manken trives når de jobber. Dessuten har han en fantastisk skiftordning. En uke på jobb med folk som elsker ham, og en uke fri til å rulle gresset.

Reisen scorer farlig høyt på listen over favorittreiser. Og det betyr bare en ting: We’ll be back!

Reiseutgiftene ble delvis dekket av det Irske Turistkontoret

FAKTA – Sånn reiser du

Sted: County Wicklow (sør for Dublin)

Reisen: Fly til Dublin fra Oslo med Norwegian, Ryanair eller SAS. Buss eller taxi fra Dublin til Clissmanns base tar i overkant av en time.

Flytid: To timer og et kvarter fra Oslo.

Pris: 1.190 euro for hest og kjerre med plass til to voksne og tre barn en uke i høysesongen.

www.clissmannhorsecaravans.com

Clissmann Horse Caravans på Instagram