En helg i Gudbrandsdalen, eller en helg i New York? Gudbrandsdalen takk!
I løpet av to dager og en natt opplevde jeg mer enn jeg i mine villeste drømmer hadde trodd kunne skje på en bortglemt ferdselsåre. Gudbrandsdalsvegen ruler!
I løpet av to dager og en natt opplevde jeg mer enn jeg i mine villeste drømmer hadde trodd kunne skje på en bortglemt ferdselsåre. Gudbrandsdalsvegen ruler!
I løpet av to dager og én natt opplevde jeg mer enn jeg i mine villeste drømmer hadde trodd kunne skje på en bortglemt ferdselsåre. Gudbrandsdalsvegen ruler!
Siden jeg dro til USA som utvekslingsstudent i 1979 har jeg tilbrakt mange år i utlandet. Både bofast, som journalist og reiseleder. Av og til som turist. Jeg har sagt at jeg elsker London, de greske øyer og Bali, og det gjør jeg. Men, mitt eget hjemland får hjertet til å banke hardere når jeg møter historier om mine egne gener som får selv romerske generaler til å virke puslete.
Neseborene vibrerer mer følsomt og hjertebankende i eimen av tusen år gammel tjærebeis, enn over en Chateau Angelus Premier Grand Cru Classé A i St. Emilion. I norske daler ligger det tett med spor etter farende folk fra tidenes morgen. Et overflødighetshorn av myter, legender og eventyr spant og spinner fortsatt. Hva skal du med Disneyland da?
Jeg har sittet i de fineste Wienerkafeér og spist Sachertorte, men vil mye heller tilbake til Gammelbua på Kvam og be om enda et stykke Verdens Beste fra Ødegaarden Kafé og Bakeri.
Jeg shopper gjerne i London, men bare oppe i lia, nær den fjellheimen jeg elsker, kan jeg få den mykeste fineste ulla fra norske Merinosauer hos Leine Merino i Kvam. Et sjal i unik strikketeknikk som de færreste behersker til perfeksjon, er mer verdt enn Chanel spør du meg.
Alpene har gitt meg masse adrenalinkick og høydeskrekk, men Harpefossen står ikke tilbake for skrekkblandet fryd den heller. Når det gamle Harpefoss Hotell byr på en gnistrende cocktail av historie som skysstasjon, kafénostalgi, samtidskunst, levende kunstnermiljø og hardcore punk…
Ja, da blekner selv Grünerløkka. Det er her det skjer, tenker jeg…
Pavepalasset i Avignon og mektige katedraler i stein er vel og bra, men ingen kan oppdrive den vanvittige teknikken, skjønnheten, lyset og magien som befinner seg i Ringebu Stavkirke. Ikke minst når Lars Mytting leser på et vidunderlig sjeldent tungemål fra sin egen bok «Søsterklokkene» om hva en ingeniør fra Dresden må ha tenkt da han trådde inn i dette underverket av byggekunst.
Jeg er drit bortskjemt med fire og femstjerners luksushoteller i alt fra ørkenoaser til Shanghai og balinesiske jungler. Men å stå opp til flaksende høner og brekende sauer i frisk fjellluft, under en grafikk av «Bruderovet» som henger på tjærebeiset tømmer fra 1700-tallet, under et Rørospledd. For deretter å tusle under blomstrende epletrær og bringebærbusker til Hilde og Nora på kjøkkenet for å gafle i meg ekte Gudbrandsdalsost på hjemmebakt kaku med sirup. På toppen en dæsj med rørte bær fra hagen. Speket sik fra Jotunheimen og pølser fra Annie på Ringebu. Gudbrandsdalsmenyen slår alt. Jeg kunne sovet som en pilegrim under sauefell om jeg hadde villet, i bygget fra middelalderen, på tunet med en haug hus som i andre land hadde vært museumsgjenstander. Men ikke her.
Det er mulig de vinner priser for engelske hager og parker i det store utland, men hvor finner du så blide og gjestfrie gartnere som på Bjørke?! Der Gro kan selge deg et hav av hardføre roser, blomster og ampler som er nesten større enn henne selv til 299,- kr, og du faktisk kan ta dem med deg hjem, fordi du slipper innsjekking på en flyplass og alt det herket som følger med.
Jeg har aldri orket køen inn til Louvre, men hva gjør det når unga i Sør-Fron har egen utstilling i en omgjort silo på Ringebu Prestegård, som et hundretalls frivillige har gjort om til galleri, park og kafé med internasjonale toppkunstnere som står skulder til skulder med lokalbefolkningens kreativitet.
Jeg har jogget rundt og opp i de fineste byers utkikkspunkter, men hvem i hule heite kan slå denne beliggenheten:
Da de kranglet om Munchmuseer og konserthusmilliarder stod bonden, raftinginstruktøren og spellemannen Øytein Rudi oppi en brekende saueflokk og bygget om slektsgårdens låve til et konsertlokale med Kongetribune, fjellutsikt, grisebingebar og stuttreist elgpølse, flatbrød og håndverksøl med musikkfestivalen Låvende Saker og bondeaction i verdensklasse. Alt til en brøkdel av prisen. Norske bønder ruler!
I rest my case. Gi meg en helg eller ti i Gudbrandsdalen, så kan resten av verden stå i kø til Mt. Everest og Mona Lisa.
Dette var bare en smakebit på hva GVEGEN.NO har å tilby alle som tar en avstikker fra E6 fremover. Du kan følge den gamle Gudbrandsdalsvegen til fots som en pilegrim, med hest, sykkel, bil eller hva du ønsker. Det er mange jeg ikke har nevnt her som tilbyr turer, lokale matopplevelser, overnatting og kultur! Dra på eventyr og finn ut. De lokale er særdeles gjestfrie og hjelpsomme med å tipse. Se etter skilt med Gudbrandsdalsrosen. Lover å blogge mer fra dette hjertet av Norge.