Australias aller beste øy

Australias heftigste møter med dyr

Hadde det gått an å henge ut av et flyvindu, så er det akkurat det jeg hadde gjort på det lille propellflyet som frakter meg fra Adelaide til Kangaroo Island. Flyturen tar 25 minutter, og jeg sitter med nesa trykket opp i vinduet for å speide etter øyas store helter: kenguruene.

Jeg ser ingen fra lufta, men jeg vet de kommer. Dette er tross alt Australias svar på Galapagos. Et dyrerike der endemiske arter stortrives, og kenguruene lar deg komme tett på.

Craig Wickham er guiden vår, og jeg klarer ikke å dy meg: Når får jeg se en kenguru?

-Jeg kan garantere at om 3 minutter får du se en liten kenguru, smiler den trivelige guiden som faktisk er kåret til en av verdens fem beste wildlife-guider.

-Kan jeg invitere dere på et glass vin hjemme hos meg først? Spør Craig. Klart det! Vi har akkurat tilbragt tre dager i Australias røde indre, eller The Outback. (Det eventyret skal dere forresten få høre om en annen gang, men kort oppsummert føler vi oss veldig klare for sivilisasjonens grøde.)

Veske med spennende innhold

Mens guidens kone Janet åpner vinflasken, henter Craig frem en veske som henger på kjøkkendøren. En helt vanlig håndveske med et ytterst uvanlig innhold: Opp av vesken stikker det to små ører. Så to mandelformede, brune øyne, og til slutt en bitteliten svart snute. – This is Scotty! Og mer skal det ikke til før jeg faller pladask.

Milde himmel, for et sted! Galapagos kan bare gå å legge seg – på Kangaroo Island har de wallabyer hengende på kjøkkendøra! Den lille karen mistet mammaen sin i en trafikkulykke da han bare var seks måneder gammel. Gudskjelov sjekket de i pouchen hennes etter unger, og fant forskremte Scotty.

Senere, når vi skal ut på tur for å se etter koalaer, får jeg lov å ta med meg Scotty på tur. Herregud! Det er som å være fem år igjen og få trille sin egen dukkevogn for aller første gang. Det er så stas at jeg nesten sprekker! At jeg bare to timer tidligere sa at jeg definitivt ikke skal ha flere barn til en kollega føles absurd. Og kanskje enda mer absurd er det at forplantningsinstinktet trigges av en kenguru!

Men det er noe inderlig moderlig over kenguruene som bærer ungene sine i en lomme på magen, er det ikke? Det aller beste er at jeg har to dager til på denne fantastiske øya. To dager til å finne ut hvordan jeg skal  klare å få med meg Scotty hjem.