Vi drømmer om ekte ferie

Hvor vil reisejournalistene reise?

Hvor er ikke så viktig. Det vi er mest opptatte av er at vi ikke må dokumentere hvert eneste måltid, intervjue kokken og i tillegg troppe opp i strandklær på gourmetrestauranten fordi vi ikke har rukket å dusje. Når vi er på jobb dusjer vi sjelden, spiser kald mat og står opp tidligere enn en gjennomsnittlig kontorrotte. Kanskje ikke så rart vi drømmer om ferie? Her er drømmereisene våre.

Elizabeth drømmer om savannen

Safari med stil

Jeg har lest masse om Afrika. Det begynte med filmen ”Mitt Afrika”, så fant jeg en bok på Kastrup, skrevet av nevøen til Bror Blixen. ”Bror Blixen, the man whom women loved”. Det var en forrykende biografi, som satte meg på sporet av en hel rekke svært fargerike, eksentriske, eventyrlystne og elegante Afrikafarere i kretsen rundt Karen Blixen på 20- og 30-tallet. Nå drømmer jeg om å ikle meg noe dritlekkert safaritøy, og dra på skikkelig safari med boutique lodge (gjerne rålekkert telt). Der skal jeg speide etter ville dyr om dagen, og drikke GT med Bombay Sapphire før grilling av helstekt geit om kvelden, sammen med britiske konversasjonsgenier.

Erik drømmer om sin spanske, hemmelige landsby

Drømmen om deilige Cadaques

Hvorfor i alle dager sitter jeg på kontoret på Hasle og ser snøfillene fyke over byggeplass og motorvei når jeg heller kunne sittet i mitt lille paradis Cadaques?

Dette er mitt Spania. Hver sommer tilbringer min kone Helle og jeg vekselvis late og innholdsrike dager her og i Barcelona. Vi er som regel på disse trakter to uker i slengen, med tre dager i Barcelona på hver side av et åttedagers opphold i Cadaques. OK, så er ikke været her det sikreste. En vind med det illevarslende navnet tramuntana sørger alltid for en viss usikkerhet.

Har vi uflaks kommer den bankende ned i en viss fart fra Pyreneene. Da seiler den gjennom en slags vindtunnel hele veien derfra og ned til Cadaques før den forsvinner over Middelhavet. Om nettene gjør vinden at vi knapt får sove. Og om dagen er det ofte for kaldt til å sole seg eller bade. Det er imidlertid også noe av sjarmen, og når det først er fint i Cadaques er det ingen steder vi heller vil være. Og nå drømmer jeg altså om mitt sommerparadis. Se bilder her, så forstår du nok raskt hvorfor jeg vil bytte ut snøføyka på Hasle med late dager i Cadaques, tramuntana eller ei.

Caroline drømmer om kremen av Korsika

Forfalne gjeterhus for fiffen

Jeg drømmer om å reise tilbake til den franske øya Korsika. Korsika ligger like ved Italia, og øya har det beste fra de to landene. Nydelige strender, god mat og vakker natur. Og særlig drømmer jeg om Murtoli. Murtoli er ikke en by, ikke en resort og ikke et hotell, men et stort område der eierne har satt i stand flere gamle og forfalne gjeterhus. Det er et litt hemmelig og eksklusivt sted der man kan gjemme seg bort på sjarmerende eiendommer, i rustikke steinhus med basseng og digre hager.

Her er det ikke mye som skjer hvis du ikke vil, men strand og restaurant har de. Det er innmari dyrt å leie husene, men eieren anbefalte sånne vanlige folk som meg å leie et hus med noen venner og komme i lavsesong. Da kan drømmen faktisk gå i oppfyllelse.

Inga drømmer i dansetakt

Tango og salsa

Jeg drømmer om å ha en privat tangolærer i Buenos Aires i to uker, åtte timer hver dag. Så drømmer jeg om å lære Cali-salsa, som er en sinnsyk variant av salsa som de danser i byen Cali i sør-Colombia. Der har jeg også lyst til åvære i to uker. Ellers vil jeg være en måned i NYC, og sysler faktisk med tanken om å leie meg et rom nå i april/mai.

Vibeke drømmer om et loft i Venezia

Min sutteklut

Jeg er rett og slett heftig forelsket i Venezia, og selvom jeg har vært der en zillion ganger, får jeg aldri nok. Jeg tror løsningen på denne tilstanden er å leie et akkurat passelig rustikt loft i et halvt år, med kanalutsikt så klart. Gjerne i Dorsoduro-distriktet. Jeg skulle ha blitt kjent med hver eneste kanalmillimeter, og tilbragt dagene mine i en høyst beruset tilstand. Ikke på spritz, men på livet og kulissene.

Det høres ut som en klisje, men så er jo også Venezia så klisjevakker at man kan klinke til med det svulstige. Denne drømmen bruker jeg litt som en sutteklut. Jeg henter den frem når livet blir for monotont og ensfarget. Og det hjelper hver gang. Om jeg noen gang kommer til å finne dette loftet mitt, vet jeg ikke. Men litt av poenget med å drømme er jo at man kan tillate seg alt.