10 ting jeg ikke visste om Japan
Dronningen av køkultur, fnisende geishaer og varm sake. Er det rart jeg falt pladask?
Dronningen av køkultur, fnisende geishaer og varm sake. Er det rart jeg falt pladask?
Pressereise
Jeg var egentlig helt blank før min første reise til Japan. Jeg visste rett og slett ikke hva som ventet på den andre siden av flyreisen, og bare det er jo en gave i seg selv – å ikke vite hva man går til!
Jeg trodde japanske biler skulle være ganske freshe, de har tross alt et godt rykte i Europa. Men de fleste bilene i Japan har et helt annet utseende enn bilene jeg er vant til. De har rett og slett blitt formet som en boks, slik at de skal være enklere å lukeparkere. Elegante er de ikke, men jeg ser jo at de kan være praktiske.
Japanerne er tilhengere av komfortable klær og sko, og jeg må innrømme at ble fascinert av kvinnenes behagelige bukser, nette sko og løse topper. Men så møtte jeg denne jentegjengen på gata i storbyen Fukuoka, og ble kjempefascinert av sminken og outfiten deres. Stilen heter Cosplay, en fusjon av Costume og play. Den startet i Japan i 1984.
Jeg hadde gledet meg til å fråtse i sushi i Japan, men til min store forundring fant jeg ikke en eneste sushibit på reisen min – til tross for at jeg lette. Jeg velger å tro at det er fordi jeg reiste i litt mindre turistifiserte områder lengst sør i landet.
I Japan finnes det en stor industri for plastikkmat. Restaurantene bruker plast-replikaer av matrettene de serverer, som stilles ut i vinduet. Rettene ser utrolig ekte ut, og til og med skummende ølglass finnes i plastikkvariant. Fascinerende!
Etter å ha bodd i England under studietiden, trodde jeg at jeg hadde opplevd kremen av køkultur. Men den finnes i Japan, ikke England. Japanerne ser faktisk ut til å nyte å stå i kø, og gjør det så ofte de kan: når de skal krysse gaten, spise lunsj, be, gå tur, osv. Morsomt!
I Japan er det meste smått. Også leilighetene. Derfor er det vanlig å bruke stuen som soverom ved å rulle ut futoner på gulvet når man skal legge seg. Futon høres forresten langt mer fancy ut enn det er, for det er snakk om en syltynn madrass som ikke minner om den sovekomforten jeg er vant til når jeg skal sove. Bestiller du et tradisjonelt rom, kan du forvente deg en futon-soveløsning.
Japanerne elsker sin sake, og drikker den like gjerne varm som kald, både til mat og på egen hånd. Det er risvin basert på fermenterte, polerte riskorn. Jeg synes sake smaker for mye alkohol, men jeg er sikker på at det er en treningssak. Flaskene er utrolig vakre og forseggjorte, og det er ingen tvil om at japanerne er stolte av sin nasjonaldrikk.
Ser du et lokale hvor det strømmer støyende pipelyder, røyk og neonlys ut av inngangen, kan du være sikker på at du har kommet over en ekte spillebule. De kalles gjerne casinoer i Japan, og er faktisk ulovlige. Det er mafiagjengen Yakuza som driver bulene, og vil du se noen skikkelig triste sjebner med firkantede øyne, så kan du ta turen inn.
Dette skiltet fant jeg i Kyoto, og det sier litt om hvilken oppførsel som er uakseptabel i gatebildet. Du bør ikke røyke, spise, forsøple eller bruke selfiestang. I tillegg skal du ikke ta på geishaene eller sette deg ned på gaten for å ta en pust i bakken.
Geisha-kulturen lever, og særlig i Kyoto er det vanlig å se japanske jenter kle seg ut for å ligne geishaer. Det koster 3000 yen (ca. 230 kroner) å leie et kostyme for en dag, og både vestlige og japanske turister kan leie kostyme og gå rundt i bybildet i noen timer. Dette er superpopulært! Jeg ble kjempefascinert av alle disse japanske jentene som trippet rundt på ubehagelige tresandaler og fikk nesten litt lyst til å prøve selv!
Jeg ble invitert til Japan av Finnair.