Gresk mat gir god helse

Gresk mat er ofte enkel, og basert på de beste råvarene i sesong. Da gjelder det å klusse minst mulig med dem, er filosofien. Grekerne setter matkulturen sin svært høyt. De kan snakke varmt og lenge om gode måltider, og reiser gjerne langt for å finne den beste maten.
Ofte serveres greske matretter i de enkleste omgivelser. Jeg har hatt mange herlige måltider i godt selskap med fantastisk mat i de fløyelsmyke, greske nettene. Ofte med tærne i sanden, under stjernehimmelen. Eller under et skyggefullt tre til lunsj, med liflige dufter kilende i nesen. Den umiskjennelige duften av vill oregano (rigani), blandet med olivenolje, hvitløk og sitron er signaturduften til det greske kjøkken.
Forskning viser at den greske tradisjonskosten er den beste i verden for helsen og et langt liv. Er det noe jeg har lært gjennom mange år som kostholdsveileder og forfatter av ernæringsbøker, så er det at gode og rene smaker er tegn på høyt innhold av viktige næringsstoffer. La ganen lede deg inn i lykken!
Det er tradisjon blant grekerne at man spiser lang og god lunsj i godt selskap. Da er det vanlig at èn bestiller for alle. Alle rundt bordet får en tom tallerken, og forsyner seg av de mange smårettene som kommer på løpende bånd. Ingen sak å få i seg minst åtte ulike grønnsaker om dagen på denne måten!
Enkle matretter, som dampkokt villspinat med litt sitron salt og olje på. Moste auberginer (melitzanosalata), hvitløkspuré (skordalia), kikertpuré (fava), tzatziki (youghurt med hvitløk, agurk og olivenolje), kjøttretter, fiskeretter, dampede grønnsaker osv.
Det er alltid lurt å drikke og spise lokalt. Den greske vinen kan variere fra å være i verdenstoppen, til skvip. Men, ofte er den lokale vinen svært god til akkurat det du spiser der og da. Oransjevin er ikke uvanlig.
Husets vin (fra en vintønne) heter xeema, og bestilles i kvart, halv eller hel liter i karafler av sink eller keramikk. Det drikkes av bittesmå kjøkkenglass, og slik holder du deg noenlunde edru, selv om det skåles titt og ofte!
En salat kan være den vanlige landsbysalaten xoriatiki, som består av agurk, solmodne tomater, grønn paprika og skivet rødløk. Ofte tilsettes litt kapers, oliven, og stedsegne saftige urter. Så toppes det med ost, ikke bare fetaost, men spør gjerne etter myzitra, som er en saftigere mykost. Oppå osten drysses det tørket rigani (vill oregano) Dressingen skal aldri blandes, men ringles over i form av olivenolje og eddik pluss litt salt.
En salat kan også bestå av kokt blekksprut med finhakkede grønnsaker. Det er vår favoritt!
Belgfrukter er en viktig del av greske matretter, og er uten tvil noe av det aller sunneste du kan spise, og helst ukentlig. De er stappfulle av vegtabilsk protein, mineraler, vitaminer og fiber. Utvalget er stort: Kikerter, gigantes (elefantbønner) og linser er vanligst. I nasjonalsuppen fasoulia (vintermat), som purè, eller kokt i timevis med saftige tomater og urter. Yummy!
Et ouzeri er et lite serveringssted der man serverer aperitif i form av små, salte retter til et glass ouzo. Ouzo kan minne om Frankrikes pastis. Et aniskrydret brennevin som vannes ut med isbiter og vann, hvilket gjør drikken melkehvit. Deilig i heten med en liten ostesnabb, gjerne graviera, som minner om parmesan, sprøstekte sardiner og grillet blekksprut. Alt av fisk og kjøtt serveres med fersk sitron som skvises over. C-vitaminet i sitrus vil øke kroppens opptak av omegaoljene i sjømat, og spalte fettet i kjøtt.
Enten er de små og tørre, eller svært søte, dynket i honning eller appelsin. Mange søtsaker i Hellas er egentlig fra det tyrkiske kjøkken. Som baklava og kadaifi. Her er noen helgreske søtsaker jeg har lagt min elsk på:
Og til slutt; grekernes beste «fast-food», eller gatemat, er souvlaki pitta. Spør de lokale om hvor de lager den best. Kjøttet kan være kylling eller svin (helst lokalt), og pittabrødene nystekte med olivenolje. Serveres med rå løk, tzatziki, tomat og hjemmefriterte poteter. Selv spise jeg alltid uten poteter, men det er en smakssak.
>> Les også 10 greske matretter du må prøve