Glamping i Värmland

-Dette bør være 90% glam og 10% ping, sa jeg til Hedda før vi labbet inn til Happie Camp i Värmlands dype skoger, cirka 1,5 times kjøring fra Karlstad. Vi hadde akkurat gjort oss ferdige med den urbane delen av jenteturen vår i Värmland, og nå var det tid for å slippe løs våre indre amazoner som skulle overleve et døgn i naturen.

>> Les mer om jenteturen vår i Värmland her

Glamping for en veteran og en nybegynner

Alle som kjenner meg, vet at jeg misliker å sove i noe som ikke er en seng. Liggeunderlag og hengekøyer er ikke noe for meg (ja, jeg har prøvd!). Derfor lot jeg meg overtale til glamping i Värmland (eller dvs. jeg ble lurt utpå – se videoen over). Her ventet det en komfortabel seng med dyne og pute. Madrass i merino-ull, må vite. Og ikke minst, en mulighet til å skryte på meg friluftsliv uten å ofre komforten. Jeg var likevel skeptisk da vi trampet ut i det som lignet urørt natur ved innsjøen Jangen. Det var et mirakel at mobilen hadde dekning. Plusspoeng fra meg der.

Bålpanne, hjortelus og vin i turkoppen

Det første vi gjorde etter å ha kommet frem til teltet, var å fyre opp i bålpanna. Det skulle vise seg å være et smart grep, ettersom det holdt både mygg og andre insekter på avtstand. Det var litt for mørkt for å utforske omgivelsene, så vi sjenket like godt litt Systembolag-vin i turkoppen og koste oss under seilet som er spent opp over «kjøkkenavdelingen». Små gleder, osv.

All-inclusive glamping

Så gikk vi i gang med middagen, og det gikk som en lek! Det sto en velutstyrt og økologisk matkasse og ventet på oss, der vi hadde all maten vi trengte for å ikke bare overleve – men kose oss – et døgn i villmarken. Det var ingredienser til å lage en deilig fullkornspasta med kantarell- og tomatsaus, det var popcorn som vi poppet på bålet, og granskuddsalt til å krydre med. Det var også kakao, kaffe, frokost og en hel masse andre greier, men vi var sultne, og ville ha middag. Så da var det bare å fyre opp primusen!

Nesten, men bare nesten frelst

Det går veldig bra veldig lenge. Kvelden er fløyelsmyk, selskapet er fantastisk, vinen er god, bålet knitrer og ulltøflene som følger med teltet varmer godt på føttene. Jeg begynner å lure på om jeg kanskje har sett lyset? Er det jeg som har vært fisefin i alle disse årene og ikke forstått hvor velgjørende det er å tilbringe tid i naturen?

KLASK! Det stikker!

I dét bålets siste gnister slukkes, får vi selskap av årets kull med nyklekkede hjortelus. De er noen bittesmå beist av noen insekter som tror at alt som beveger seg i skogen er hjortedyr, inkludert oss. De trives ekstra godt på behårede områder som hals og hodebunn. Vi føler oss under angrep, og vårt beste forsvar er masse myggspray og ChatGPT. Ingenting hjelper, men vi finner i hvertfall ut at det ikke er flått (som vi først trodde). Her er svaret fra ChatGPT:

Etter et litt hysterisk insektsnatt, våknet jeg sånn:

Nå skal det sies at Hedda og jeg hadde maks uflaks med vårt møte med hjortelusfluene. Det var ikke Happie Camp sin feil at disse små djevelskapningene skulle klekkes akkurat den dagen vi var der. Alt annet var tipp-topp! Jeg har lest andres tilbakemeldinger på nett, og ingen andre har opplevd dette. Så selv om jeg i ærlighetens ånd deler denne villmarkshistorien, så er det virkelig ingen grunn til å tro at dette «naturfenomenet» vil ramme andre som drar på glamping i vakre Värmland. Vi var der nok litt sent i sesongen (30. august), så jeg anbefaler å glampe litt tidligere på året.

__________________________________________

Du finner Happie Camp her, og pris er ca. 3000 kr per natt.

__________________________________________

Til info: Hedda og jeg var invitert til Värmland av det lokale turistkontoret. Det betyr at de dekker reise og opphold, og at vi har inngått en avtale om å skrive en artikkel om opplevelsen. Det er ikke lagt føringer for hva artikkelen skal inneholde, og meningene mine kan aldri kjøpes – det merker du nok i dette innlegget. Du kan stole på at alt du leser på Borte Best er 100% ærlig.