På en ukes elvecruise på Rhônen i Frankrike opplever du landet fra sin mest sanselige side – i sakte tempo. Kultur, historie og uforglemmelige smaker følger deg langs elvebredden. Hva sier du til vin- og sjokoladesmaking, gotiske katedraler, provencalske landsbyer med duft av urter, romerske amfiteatre i levende bruk – og ikke minst: franske cowboyer blant ville flamingoer?
Frankrikes franskeste by
Vi ankommer Lyons flyplass, oppkalt etter forfatteren til den vakreste boken jeg vet om «Den lille prinsen». Som et eventyr åpner byen seg for deg, der den sprer seg fra Fourvièrehøyden og ned til de to elvene Saônen og Rhônen som møtes i et kyss. Den ene fra vinmarkene i Burgund og Beaujolais, den andre fra alpene, som rager i øst med hvite tinder i horisonten. Lett synlige med Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4805 moh), på en klar dag.
Skipet til det franske rederiet CroisiEurope ligger perfekt plassert ved bredden av Rhône, altså midt i smørøyet. Det er en av fordelene med et elvecruise – man har kort vei til severdighetene. En kort spasertur over byens vakreste bro tar deg til halvøya mellom Rhône og Saône, der Lyons pulserende handelssentrum ligger. På vestsiden av Saône, høyt hevet over takene, troner Frankrikes rikest utsmykkede basilika. Den vokter over middelalderbyen som står på UNESCOs verdensarvliste – kjent for sine trange brosteinsgater og et mylder av tradisjonelle vertshus, såkalte bouchons, hvor menyen byr på solid og velsmakende husmannskost.
Elvecruise – et flytende hjem
En av årets nyheter på dette elvecruiset i Frankrike, som du forøvrig finner her, er et måltid på selveste Abbaye de Collonges, eventrestauranten til legendariske Paul Bocuse. Den avdøde mesterkokken har omtrent samme stjernestatus i Frankrike som Elvis har i Las Vegas – bare med mer smør og færre paljetter. Visste du forresten at fransk gastronomi ble innlemmet på UNESCOs verdensarvliste i 2010? Her er mat mer enn kultur – det er identitet.
Også ombord er det kulinariske opplevelser å glede seg til: fullpensjon med vinpakke er inkludert, med menyer inspirert av det franske og italienske kjøkken. Måltidene er dagens høydepunkt for mange, og rettene like innbydende for øyet som for ganen.
Viner og sjokolade i verdensklasse
Etter Lyon seiles det først nordover, opp Saônen til Burgund eller Beaujolais, med vinsmaking.
Så setter vi kursen sørover gjennom Côte du Rhône, og legger til kai i Tain-l’Hermitage – eller vis-à-vis, i lille Tournon, forbundet med verdens første hengebro. Her er det bare å følge nesen: fra vinkjeller til vinkjeller, med rødviner laget på Syrah-druen som spesialitet. Alternativt kan du gi etter for søtsuget og besøke verdens mest berømte sjokoladefabrikk, Valrhona, som har sitt eget opplevelsessenter i Tain Hermitage.
Selv tar jeg gjerne joggeturen opp den ikoniske Hermitage-åsen, hvor druerankene gir saft til viner som fort kan koste over 20 000 kroner flasken. Utsikten herfra er formidabel – over middelalderspir, hustak og Rhônen som slynger seg i det frodige landskapet.
>> Er du nysgjerrig på et elvecruise i Champagne-regionen? Jeg er reiseleder for dette elvecruiset fra Épernay til Paris som seiler i slutten av september.
Sluser og paver i Avignon
For mange er Avignon høydepunktet på elvecruiset – nådd etter å ha passert den største av tolv sluser. Slusen i Bollène er 23 meter dyp og et imponerende stykke ingeniørkunst, tilknyttet to vannkraftverk. Enda mer imponerende er det å tenke på at både grekere og romere kom seg forbi her – uten moderne fartøy eller én eneste sluse. Et foredrag om Rhônen ombord gir både innsikt og ny respekt for elven.
Rhônens bredder er pepret med koselige landsbyer, omgitt av ruiner fra både romertiden og riddertiden – innrammet av grønne åser og åkre. For her er det virkelig grønt. Vi krysser fra en kjølig klimasone til det vidunderlige middelhavsklimaet, preget av duftende busklandskap med urter proppfulle av eteriske oljer (for å tåle varmen), sypresser, olivenlunder, bambus og provencalske åkre med solsikker, lavendel og valmuer. Mellom juni og august står alt i full blomst, men da følger også hetebølger og turisthhorder med på kjøpet.
Avignon er derfor ypperlig i april og mai, når byens enorme pavepalass er stille, og gatene har det søvnige preget Sør-Frankrike er kjent for. Her leves det gode liv under skyggefulle platantrær, på landsbytorg med fortauskafeer som serverer pastis og rosé. Når du har fått dosen med pavelig prakt fra 1300-tallet, er det tid for å rusle i småbutikkene og handle Indienne-duker, savon de Marseille, trøfler, vin, lavendeliskrem og stråvesker – alt det vi forbinder med late, sanselige dager i Provence.
Ardeche – dramatisk landskap
Alle elvecruise har et utfluktsprogram, som varierer litt fra år til år. Uansett er en tur med buss til naturskjønne områder med. For ingen tur til Provence er komplett uten å ha opplevd innlandets dramatiske røde eller hvite klipper og dype daler, azurblå innsjøer og elveleier, romerske akvadukter og et vell av blomster og skulpturelle pinjetrær som i årtusener har inspirert kunstnere. Ja, selv i steinalderen, for her finnes hulemalerier med imponerende kvaliteter.
Arles – for kunstnere og livsnytere
I Arles ligger romerske spor tett i tett. Hvis Avignon er den elegante storesøsteren, er Arles den litt ville lillebroren – med rå sjarm og sterke tradisjoner. Her finner du et imponerende romersk amfiteater, fortsatt i bruk under de årlige feriaene, når byen fylles av tyrefekting og okseløp gjennom trange gater. Kontroversielt, ja – men for mange er det en del av byens identitet. Innbyggerne i Arles er stolte av sin kulturarv, og det vises blant annet i de praktfulle folkedraktene som brukes ved høytider, ikke så ulikt våre bunader. Byen ble udødeliggjort av Van Gogh, som malte noen av sine mest kjente verker her. Gauguin er en annen kunstner som lot seg inspirere av Arles. I dag lever kunstnerånden videre, ikke minst gjennom den årlige fotofestivalen, og du merker at her trives små og store kunstnere mellom mengder av pittoreske, historiske bygninger og idylliske smågater.
Skipet – altså hjemmet ditt – legger til kai bare et steinkast fra den gamle bymuren, akkurat som i Avignon.
Camargue – franske cowboyer i våtmarker
Camargue er navnet på det store våtmarksområdet som danner et delta mellom den store og lille Rhônen, ved Middelhavet. Et stykke Frankrike få nordmenn kjenner til. Her ales det opp mindre okser til den dyrevennlige tyrefektertradisjonen de holder blant annet i badebyen Saintes-Maries-de-la-Mer. Byen har navn etter en legende som forteller at Maria Magdalena og følget hennes steg i land her etter flukten fra korsfestelsen av Jesus. Med dem var også den svarte Sara, som er rom-folkets viktigste helgen. Hvert år den 24. mai, siden middelalderen, har rom-folket feiret sin fargerike festival her.
I dag lokker Camargue med brede sandstrender, lavendelfarget salt og lokal ris. Våtmarkene tiltrekker seg ikke bare flamingoer og andre vadefugler, men er også delvis kultivert til rismarker og saltsletter. Over dette landskapet rir de franske cowboyene på sine ikoniske hvite Camargue-hester. Enten for å vokte oksene, som behandles som helter og toppidrettsutøvere, eller for å ta med seg turister på rideturer.
Cruiseturister får alltid besøke en «manade» – en tradisjonell oksefarm – der cowboyene ønsker velkommen med noe å drikke og hjemmelaget appelsinblomstkake. Her får du møte dyrene fra traktorvogner som humper innover det åpne landskapet, hvor oksene og kyrne lever fritt hele livet. Og er ikke det en vakker avslutning på en ferd gjennom fransk kulturlandskap, så vet ikke jeg.
