Veneziatips – for nybegynnere og viderekomne

Selv etter rundt femten reiser til Venezia kjenner jeg den samme følelsen hver gang båten glir inn mot lagunen – som å åpne et smykkeskrin fullt av skatter. Ingen andre steder i verden glitrer lyset slik, og rundt hver sving venter en overraskelse. Venezia forandrer seg aldri – og likevel alltid. Og hver eneste reise hit avslører en ny detalj: en løve med vikingruner på skulderen, en portal hvor lokalbefolkningen hopper over en rød stein, en ny type spritz.
Her er 10 av mine beste Veneziatips, samlet gjennom mange års vandringer, vimsing og forundring – forhåpentligvis til glede for deg som skal til Venezia for aller første gang, eller som har vært der før.

Ingen reise til Venezia er komplett uten et besøk i Markuskirken (Basilica di San Marco). Gullmosaikkene gløder i lyset, og taket forteller historier fra en tid da Venezia var verdens midtpunkt. Gå tidlig på morgenen – da slipper du de lengste køene, og får oppleve kirken i et litt stillere øyeblikk.
Jeg anbefaler å kjøpe inngangsbillett på forhånd, det kan du gjøre på den offisielle nettsiden som du finner her. Pris oktober 2025: 10 euro per person

Utenfor Arsenale, Venezias historiske skipsverft, står en 3,8 meter høy marmorløve med en morsk mine og interessante «tattoveringer»: vikingruner risset inn på kroppen. Løven ble opprinnelig skapt i år 360 f.Kr. i Piréus i Athen. Den ble fraktet til Venezia som krigsbytte i 1687, og vokter over inngangen til Arsenale. Det er vanskelig å forstå hvor viktig dette skipsverftet var for Venezia, men på den tiden løven ble bragt til byen, hadde venezerne bygget over 3000 skip som ble brukt til handel og maritim dominans. Til sammenligning hadde hele den engelske hæren fem skip på samme tid.
For oss nordboere er løven ekstra fascinerende – runene antas å være risset inn av svenske eller danske vikinger som ble brukt som leiesoldater på 1000-tallet. Altså lenge før løven havnet i Venezia. Og det er akkurat dette som gjør byen så forførende: Her kommuniserer ulike tidsepoker med hverandre, og røde tråder snirkler seg gjennom byen – for den som gidder å lete!

Alle kjenner Aperol og Campari, men Cynar Spritz er venetianernes egen favoritt. Den lages med urtelikøren Cynar (uttales chinar), som er basert på artisjokk. En bitter, frisk og overraskende elegant smak av Venezia i glasset. Bestill den i en liten bacaro (bar) bortgjemt i en sidegate, og kjenn at du smelter inn i byens rytme.

Gå deg bort! De beste veneziatipsene handler nettopp om å forlate hovedløypa mellom Rialtobroa og Markusplassen. I bydelen Castello finner du gårdsrom med benker (som ellers er mangelvare i denne byen), hengevask og barn som spiller ball. Her får du følelsen av det virkelige Venezia.

Mange irriterer seg over turistene i Venezia. Jeg prøver så godt jeg kan å heller le litt av dem. Man er tross alt en turist selv, til tross for at man kanskje forsøker å styre unna de mest idiotiske turisttingene. Så når du ser noen balansere på kanten av en bro med et glass prosecco og perfekt filterlys, la deg underholde. Venezia er teatralsk, og alle spiller en rolle her. Smil, nyt øyeblikket – du er midt i et levende maleri!

Du har sikkert allerede hørt om cicchetti? Det er fingermat som minner om nord-spanske pintxos, men de hører altså hjemme i Venezia. Nå skal det sies at ikke all cicchetti er like gode. Det er enorm forskjell fra bar til bar, så ta en titt på utvalget før du bestiller. Et sted jeg kan anbefale for rause, ferske cicchetti til en god pris er Ostaria Ai Storti i San Polo-distriktet – ikke så langt fra Rialtobroa. Her er utvalget stort – også hvis man ikke spiser kjøtt.

Ta vannbuss linje 2 til San Giorgio Maggiore, øya rett overfor Markusplassen. Båtturen koster 9,50 euro – og billetten er gyldig i 75 minutter. Belønningen er en av byens aller mest uforglemmelige utsikter. Fra kirketårnet ser du rett mot Dogepalasset og kuplene på Markuskirken – men uten folkemengdene. Pris for å ta heisen opp til toppen av campanilen på San Giorgio Maggiore: 8 euro (oktober 2025).


Ingen liste over veneziatips er komplett uten vann. Lagunebyen nærmest insisterer på å lokke deg utpå, og om du velger vanntaxi, vaporetto (vannbuss), traghetto (kort gondoltur for å krysse Canal Grande) eller en klassisk gondoltur er opp til deg. De har alle sin unike tilnærming til livet på kanalene, og det er fra kanalene du kommer deg tettest på Venezias sjel.


Midt i bydelen Castello, skjuler det seg en portal som fører inn til Corte Nova, et stille og vakkert gårdsrom. Ifølge lokal tro stanset pesten i 1630 akkurat her – og derfor hopper venezianerne fremdeles over den røde steinen i portalen for å unngå ulykke.
Men Corte Nova er langt mer enn en kuriositet. Over portalen finner du en praktfull barokkutsmykning fra 1630-årene: en relieff av Jomfru Maria med barnet, flankert av San Rocco og San Sebastiano – begge pesthelgener. Langs veggene henger ex voto-bilder – små malerier og tavler donert av familier som overlevde pesten. De forestiller Jomfru Maria, et skip i storm, syke som blir helbredet – og er et ekte glimt av Venezias blanding av tro, frykt og takknemlighet. Dette er en opplevelse langt utenfor turisttråkket, og selv mange lokale kjenner ikke til stedet. De som gjør det, stanser ofte et øyeblikk her, korser seg og går videre – uten å tråkke på den røde steinen, så klart. Jeg så ungdomsskoleelever på vei til skolen, og selv de unngikk steinen, så dette er virkelig et hellig hjørne – midt i labyrinten.
På min forrige reise til Venezia (jeg kom hjem i går), deltok jeg på et matlagingskurs med mannen min. Det var både lærerikt og hyggelig, og hvis du planlegger å tilbringe noen dager i byen, så anbefaler jeg dette på det varmeste. Læreren var kunnskapsrik og snakket veldig godt engelsk. Kurset varte i tre timer, og var «hands on» – altså lite teori og mye praksis.

Vi lærte å lage pasta fra bunn, og vi lærte oss også å bruke en pastamaskin. Det ble til ravioli fylt med ricotta og spinat, pluss tagliatelle av deigrestene. Til dessert lagde vi en skikkelig god tiramisu, som er en lokal spesialitet. Visste du at tiramisu betyr noe sånn som «dra meg opp», og ble skapt for å være en dessert som ga et energikick? Hovedingrediensene er eggeplommer, sukker og kaffe – så ja, dette er en dessert med kick!

Vi deltok på dette kurset, som ble arrangert av The Roman Food Tour (+393775709420).
Nå håper jeg du har funnet inspirasjon til din neste Venezia-tur, og kanskje vil du også ha glede av noen av innleggene jeg har skrevet om Venezia tidligere:
3 Kommentarer
Fin artikkel med god informasjon. Fikk lyst til å reise tilbake til Venezia igjen. Fine bilder.
Hei Greta! Så hyggelig å høre. Skjønner godt at du vil tilbake til Venezia! hilsen Vibeke
😍😍😍