Mitt Marokko - Reisemagasinet Bortebest

Nå som vinteren nærmer seg, er Marokko et fantastisk land å reise til. Varmere enn sør-Europa og mye mer eksotisk enn Kanariøyene – og knappe fem timer med fly fra Oslo. Men hvor trygt er det egentlig?

Det som ikke skulle skje

I desember 2018 ble norske Maren Ueland (28) og danske Louisa Vesterager Jespersen (24) drept på bestialsk vis nær Marokkos høyeste fjell Toubkal. Det gikk et grøss gjennom meg da jeg leste dette, og jeg skrev et innlegg som jeg kalte «Fra Marokko med kjærlighet«.

Vibeke Montero i Marokko — MØTT MED VARME: Fra innlegget «Fra Marokko med kjærlighet».

Mine marokkanske favoritter

Jeg er forlengst ferdig med Agadir og Marrakech. Der opplever jeg at man vasser i turisme, og at beboerne ser på meg som en vandrende lommebok. Maset om dirham blir slitsomt å forholde seg til, og jeg slapper aldri helt av disse stedene. Men det finnes mange fantastisk steder jeg mer enn gjerne drar tilbake til!

Marrakech Marroko turisme — MASETE MARRAKECH: En vakker – men masete – by.

1. Fes – verdens største bilfrie by

Den gamle medinaen i Fes er fantastisk! Et dypdykk i dufter og lyder du ikke ante at fantes. Det bor over 150 000 mennesker i medinaen – som er totalt bilfri. Her ligger verdens eldste universitet University of Al-Karaouine, og byen regnes som Marokkos religiøse hjerte. Her er stemningen roligere enn i Marrakech, og det er litt lenger mellom turistene.

Fes Marokko — Den gamle medinaen i Fes er et herlig virvar av dufter og lyder.

Fes Marokko Universitet — Verdens eldste universitet har holdt undervisningen gående i 1.160 år. Det er fortsatt koranskole her.

Fes Marokko reise — Ingen biler i Fes – bare eseltrafikk:)

2. Taliouine – safranhovedstaden

Litt sør for Marrakech ligger en vakker liten landsby med en enorm ressurs: l’or rouge (det røde gullet). Det er snakk om verdens dyreste krydder; safran, og den første helgen i november er det innhøstingsfestival. De eksklusive safrankrokusene bærer det dyrebare krydderet på arrene inne i blomsten.

Når safrankrokusen blomstrer i oktober/november, sørger flittige hender for safranavlingen i Taliouine.

3. Skoura – palmer så langt øyet ser

Palmelund Skoura Marokko — Kasbahene som står innimellom palmeoasen i Skoura er fantastisk vakre.

Hvem elsker vel ikke palmer? I Skoura finner du en palmeoase som dekker 24 kilometer, og som er beskyttet av UNESCO. Marokkanerne kaller dette en palmeraie, og jeg har vært her to ganger. Det er et must å overnatte på en av de gamle kasbahene som ligger spredt i oasen, og begge gangene har vi lånt oss eseler som fremkomstmiddel blant palmene. Garantert turistfri sone.

Marokko reise tips — Disse eslene lever gode liv i Skouras palmeoase. Vi leide dem av en nabo, som lot oss ta dem med oss på tur gjennom oasen.

4. Sahara – elementet som forfører

sandboarding Sahara Marokko — Jeg måtte teste sandboarding i Sahara, men var nok ikke noe naturtalent.

Har du aldri opplevd en ordentlig ørken, så vil Sahara gjøre noe med deg. Det gjorde dette ubeskrivelige elementet med meg. Sand så langt øyet ser, og følelsen av å ha landet på en annen planet. I Marokko kan du oppleve ørkenen fra Merzouga i øst eller Zagora i sør.

Har du barn eller tenåringer i reisefølget, vil de elske muligheten til å leke i ørkenen!

Merzouga er mer turistifisert enn Zagora, men begge steder vil du kunne oppleve den absolutte stillheten og den fantastiske stjernehimmelen uten spor av lysforurensing. MAGISK!

Her bodde vi i Merzouga:

Sahara Marokko telt — DET SKJEDDE I DE DAGER: I dette teltet tilbragte jeg juleaften 2018. Vi ankom med kamel så klart. Snakk om ørkeneventyr!

Sahara frost Marokko — MAGISK: Første juledag våknet vi opp til solen som fikk frosten på sanddynene til å funkle. Hvem trenger julenissen for å tro på magi?

5 – Chefchaouen – du vet, Instagrambyen i nord

Vibeke Montero reisetips Chefchaouen — Man drar ikke fra Chefchaouen uten av et par bilder av seg selv med blå bakgrunn.

Jeg har skrevet om Chefchaouen – den blå byen i VG, og må innrømme at byen var akkurat så vakker som jeg hadde forventet. Den var også full av instagrammere som poserte i velvalgte antrekk foran de blå fasadene (jada, jeg var en av dem). Ingen nevner at Chaouen (som den ofte kalles) er full av katter – og derfor stinker byen av kattepiss. Men pytt pytt. Det lukter man ikke på Instagram:)

Å vandre gjennom de smale gatene – uten en bil i sikte – mens øynene bombarderes med babyblått i alle nyanser, er vakkert. Så stemmer muezzinene inn fra byens minareter – og bildet av Marokko er komplett. Aldri har jeg hørt innkallingen til bønn så nydelig sunget som her! Det ryktes at muessinene lar det gå konkurranse i hvem som har den vakreste stemmen.

At det er nesten umulig å få kjøpt noe annet enn vann eller iste til maten er en annen sak. Glem vinglasset til taginen, eller en kald øl på takterrassen ved solnedgang. Glem Cola og Fanta også. Just saying.

Chefchaouen Vibeke Montero — Selvsagt må jeg posere foran en blå fasade.

PS: Å kjøpe alkohol i Marokko er ikke en selvfølge

6. Tamegroute – lengst i sør

Knasende tørke og kalde netter. Tamegroute ligger i Draa-dalen som markerer grensen med Algerie i sørøst. Her er naturen ubarmhjertig, og det er ikke et sted man faller pladask for ved første øyekast. Men etter et par dager og sakte vandring i den gamle medinaen, kjenner jeg at stedet kryper under huden.

Marokko Tamegroute — Livet i Tamegroute går i sakte fart.

Noen steder har en egen energi, og sånn er Tamegroute. På berber-språket betyr Tamegroute «det siste stedet før ørkenen» – og sånn føles det også. Husene ser ikke ferdige ut, og både folk og dyr sitter spredt i gatene uten tilsynelatende store gjøremål. Men så lukter det plutselig brent, og fra bak en lukket dør høres udefinerbare lyder. Der sitter det en mann ved et dreiehjul. Han sitter halvt gjemt under gulvet, der han drifter hjulet med en pedal. Noen kvartal bortenfor brennes bollene, tallerkenene og koppene. Håndverket har gått i arv gjennom generasjoner, og alt som brukes i fremstillingen av den lokale keramikken er fra lokale kilder.

Tamegroute keramikk — Keramikkproduksjonen i Tamegroute er viden kjent. Den utføres helt for hånd, og ingen har klart å gjenskape det samme resultatet med moderne metoder.

Marokko reise — Det sies at Tamegroute-keramikk vil stige i verdi etterhvert som håndverket går tapt.
Kjøp med deg noen skatter hjem!

7. Høy-Atlas – vilt og vakkert

Atlasfjellene fikk mye negativ omtale i forbindelse med drapene på den norske og den danske studenten som ble brutalt angrepet i desember 2018. Jeg har vært i området flere ganger, og har aldri opplevd tegn til aggresivitet. Heller tvert om. Fjellfolket er ytterst gjestfrie, og selv om de eier lite, hindrer det dem ikke å tilby deg en kopp te og noen dadler.

Høy-Atlasfjellene er bebodd av berbere, og de har en helt annen væremåte enn de arabiske marokkanerne i lavlandet. Jeg opplever dem som roligere, mer imøtekommende, vennligere. I følge store norske leksikon er Marokkos befolkning delt mellom 40 % berbere og 60 % arabiske marokkanere.

Vibeke Montero Marokko — BERBER: Her er jeg kledd til fest i lokalt berber-festantrekk. Tror jeg skal begynne med skaut!

BERBERKVINNE: Sister from another mister -du ser vi ligner!

8. Todra-dalen – spektakulær natur

kasbah_marokko_03 — Todradalen er full av kasbaer som smelter inn i det vakre landskapet.

Marokko er et fjell-land, og det betyr at det også er fullt av vakre daler der elvene har banet seg vei. Todra Gorge ligger ved foten av Høy-Atlasfjellene på sørsiden, og fjellformasjonene her tar pusten fra meg – hver gang!

Vi overnattet på Auberge Baddou øverst i Todra-dalen. Perfekt base med basseng og god mat!

Auberge Baddou Todra Marokko — Deilig å komme tilbake til en fresh base etter en lang dag i fjellene.

I Todra-dalen møter du nok andre turister, men ikke mange. Naturen her er så vakker at den tiltrekker seg dagsturister fra Marrakech, men du gjør lurt i å overnatte. Da får du med deg når gjeterne returnerer fra elven om kvelden, et brekende vakkert syn! Flere av gjeterne bor i fjellsprekker i fjellene, og vi var glade for at vi hadde tatt med oss vinterklær som barna hadde vokst i fra. Denne familien satte pris på både strømpebuksene og jakkene – men mest av alt drømte de om gass til å lage mat på. Vi endte opp med å kjøpe gass til dem, så klart.