En benk i London

Kirsty MacColl_01
Erik på sin favorittbenk i London. Foto: Helle Øder Valebrokk
Erik Valebrokk, som har skrevet dette innlegget, blogger ikke lenger hos oss. Men du kan følge hans treffsikre musikkteft og innsiktsfulle anekdoter på hans egen blogg: www.erikvalebrokk.no

Hver gang jeg er i London må jeg ta turen innom Soho Square og vise Kirsty MacColl ære. Hæ? tenker du kanskje, men nå skal du høre: Kirsty MacColl (1959-2000) var den kanskje mest spennende kvinnelige låtskriveren og artisten Storbritannia har frembragt noen gang, og hennes meningsløse død forårsaket av en skroting som kjørte speedbåt i forbudt farvann der Kirsty befant seg, er blant popmusikkens store tragedier.

Kirsty MacColl_02

Så enkelt kan det sies. Sitatet er fra sangen «Soho Square». Foto: Helle Øder Valebrokk

Så da jeg var i London sist helg og befant meg i nærheten, måtte jeg dra med kona mi Helle bort til benken for ørtende gang.

Sangene til Kirsty er finurlig popmusikk (eller salsa eller country eller hip-hop eller whatever) med et tekstunivers som er smart, morsomt, underfundig og veldig London. Hun vokste opp i Croydon sør i den britiske hovedstaden, og London var tydelig til stede i veldig mye av musikken hun skrev. Tenk på henne som en kvinnelig motsats til Ray Davies fra The Kinks, Ian Dury eller Chris Difford og Glenn Tilbrook fra Squeeze.

Hun ga dumme menn verbale ballespark, samtidig som hun skrev skjøre kjærlighetssanger til dem, som nettopp «Soho Square». Hun skildret raringen i «There’s A Guy Works Down The Chip Shop Swears He’s Elvis» og hjemløse i New York i «Walking Down Madison» der hun prøver å si noe om hvor kort det er mellom «the sharks in the penthouse to the rats in the basement».

Kirsty MacColl har ikke noen spesielt stor produksjon bak seg. I løpet av en 20 år lang platekarriere kom det bare fem album og en håndfull singler. Men de berører meg nok til at jeg må ta meg en time out på benken som bærer hennes navn midt i London. Klikk deg videre til bloggen min Mitt Liv som Erik for å lese mer om sangerinnen som hever Soho Square til noe mer, og for å nyte spillelisten jeg har laget i Kirsty MacColls minne.

Erik Valebrokk

Oppdragsgivere: Jeg driver bloggen Mitt liv som Erik (erikvalebrokk.no) i tillegg til mine bidrag for Bortebest, og er fast reisereporter for Se og Hør og seher.no, og har regelmessig levering av reisereportasjer til KK og Allers. Bakgrunn som musikk- og kulturjournalist fra blant annet Dagbladet, Dagens Næringsliv, Dagsavisen og BEAT.

Favorittsted: Jeg liker meg aller best i en storby, og de tre favorittene er London, Paris og Barcelona avhengig av humør og behov. Dessuten mener jeg at den beste ferieopplevelsen som kan kjøpes for penger er safari i Kenya eller Tanzania i kombinasjon med badeferie på Lamu eller Zanzibar.

Beste reiseminne: To ukers rundtur på den franske rivieraen i 2000, der vi blant annet så Frankrike vinne fotball-EM på en råtten liten TV-skjerm på et torg i Aix-en-Provence. Stemningen etter seieren var upåklagelig, og min gode venn Mons var så eksaltert at han badet i den store fontenen La Rotonde i enden av paradegaten cours Mirabeau. Han luktet ikke godt etterpå.

Verste reiseminne: To ukers biltur gjennom Europa som 18-åring sammen med en dritsur dansk eks-venn.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *