Tjuefem håndklær i minus

 

– Hei! Du må være VibEke, sier mannen som åpner døren i Calle Ave Maria nummer 16, med utenlandsk trykk på malplasserte steder i navnet mitt.

– Ja! Men du er ikke Laura? (Det er grenser for hvor maskulin en Laura kan se ut.)

– Nei, jeg er Gustavo, kameraten til Laura som hjelper henne med utleie av leiligheten.

Lekker leilighet i hjertet av Madrid. og den er min!
Lekker leilighet i hjertet av Madrid. og den er min!

Sånn er Airbnb. Du dumper inn der folk bor, og ønskes velkommen av en random person fordi den som vanligvis sover der ikke kunne møte deg. Eller noe lignende. I mitt tilfelle møter jeg en litt oppgitt Gustavo, som har kommet for å sjekke at alt er ok i leiligheten etter at tre italienske gutter har sjekket ut tidligere samme dag. I husreglementet står det at man bør bruke færrest mulig håndklær. Italienerne har brukt flest mulig. Faktisk har de brukt alle de tjuefem håndklene som var å oppdrive, og jeg orker ikke å tenke på hvorfor.

Det synes godt at eieren av leiligheten er arkitekt med sans for unike løsninger.
Det synes godt at eieren av leiligheten er arkitekt med sans for unike løsninger.

Resultatet er at Gustavo, som egentlig er filmregissør men som også hjelper venninnen sin Laura med utleie innimellom, har kjørt vaskemaskinen på full guffe siden morgentimene, men at det fortsatt ikke er et tørt håndkle å oppdrive.

– No pasa nada. Det gjør ingenting, forsikrer jeg. For Airbnb er ikke som hotellferie. Det er tett på, lokalt, under huden og litt uforutsigbart.  Jeg var forberedt på langt verre enn litt ventetid på håndklærne. Særlig fordi jeg begikk Airbnb-synd nummer én da jeg booket leiligheten. Jeg klikket meg inn og betalte selvom den ikke hadde en eneste review. Ikke et ord om verten eller leiligheten, hvilket kunne bety at den industrielle kåken kunne være rent oppspinn.

Buenas noches, hvisker portrettet av Audrey Hepburn fra veggen i soverommet.
Buenas noches, hvisker portrettet av Audrey Hepburn fra veggen i soverommet.

Men både leilighet og utleiers stedfortreder var supertrivelige. Det viste seg bare at jeg var tredjemann som leide meg inn, og derfor hadde det ikke tikket inn noen tilbakemeldinger enda. Mitt opphold var i forrige uke, så innen denne posten ligger ute, tipper jeg flere har kommentert og gitt tommelen opp. Det fortjener den nemlig, denne romslige leiligheten med plass til seks personer.

Utsikten fra mitt soverom. Håndklær til tørk i det fjerne.
Oversiktsbilde fra mitt soverom. Håndklær til tørk i det fjerne.

Jeg kjørte en egotripp og booket meg inn på egen hånd ettersom jeg skulle lage en reportasje fra Madrid for Kamille, men reiser man flere sammen er det definitivt penger å spare på Airbnb fremfor hotell. Hundre euro kostet loftet meg, og rent bortsett fra at loftet var et omgjort lagerbygg på bakkeplan (her tror jeg språkforvirring har herjet når verten skulle beskrive stedet), så hadde et tilsvarende rom på et hotell kostet minst det tredoble.

F.v: deilig kafe rett utenfor vinduet mitt. Praktisk med takeaway-nummer på kjøkkenet. Og en rolig avslutning på dagen på 'eget' soverom.
F.v: deilig kafe rett utenfor vinduet mitt. Praktisk med takeaway-nummer på kjøkkenet. Og en rolig avslutning på dagen på ‘eget’ soverom.